Kreativ?

Hvordan kan vi vite at noe er originalt, unikt, kreativt eller nyskapende? Hvordan vet vi at noe ikke er stjålet som hvilken som helst annen ting fra noen andre, resirkulert som en brusflaske i glass som pantes for tyvene gang, hentet frem fra glemselen som bestefars bilder fra reisen med båt til Amerika når han var førstereisgutt på lasteskipet? Hvordan kan vi være sikre på at ingen har tenkt nettopp den tanken vi nå sitter og tenker? Og er det ikke ofte slik, at når man først får en god idé, så får man høre en annen si ”ja, det var akkurat det jeg gikk og tenkte på”? Så kan man jo velge å tro på vedkommende, eller ikke, men likevel, fortærende er det. Og historien er full av eksempler på vitenskapsmenn og oppfinnere som i dypeste hemmelighet møysommelig har jobbet med Den Store Oppfinnelsen, bare for å oppdage at noen andre, på andre siden av jordkloden, nettopp har lansert Den Store Oppfinnelsen. Det har slått meg at ideene kanskje mer er et produkt av tiden man lever i enn hvor kreativ man egentlig er. Unntaket som bekrefter dette, om ikke alle hans idéer har blitt overtolket og tillagt egenskaper de ikke har, er Leonardo Da Vinci. Han konstruerte helikoptre, dykkerdrakter og undervannsbåter mens vi her hjemme knapt hadde kommet oss ut av hulene og opp i langbåtene på barbariske tokt med slegge fleinsopp og eksotiske kvinnfolk.

En gang var jeg faktisk på et foredrag om kreativitet. Dessverre er det begrenset hva jeg husker av foredraget, men noen opplevelser har brent seg fast. Det er jo ikke hver dag man vinner konkurranser, så at jeg vant en, riktig nok meget uhøytidlig, men likevel knivskarp, konkurranse, så det husker jeg fremdeles. – Hvordan vil du, uten å snakke, formidle til noen at de skal kvitte seg med fanget sitt? Utrolig nok var jeg raskest, og før jeg fikk sukk for meg fikk jeg en T-skjorte i favnen. Det var jo ikke en hvilken som helst T-skjorte heller, den hadde nemlig påtrykket et visdomsord om kreativitet, samt den obligatoriske reklamen for foredragsholderen. – Bare tanker er nye, stod det på brystet. Og det er jo noe i det. At det er tankene som er nye. Ikke alle naturlig vis, men en og annen tanke nå og da. Som et lykketreff, med en sannsynlighet som ligger i samme område som å treffes av lynet, eller vinne i lotto. For det aller meste vi tenker er jo ikke så veldig originalt. Hva skal vi ha til middag i dag? – Tør jeg be henne med på kino? Kan jeg utsette dette til i morgen? Det er jo ikke akkurat originalt. Men plutselig kommer det en fremmed blant alle de gode vennene. En som ingen har møtt før. En som er litt annerledes. Som ser litt spesiell ut. Som snakker litt rart. Da vet du at du kanskje står overfor en original tanke. En som kanskje ingen før har tenkt. En tanke som har gjemt seg godt i tusener av år, innerst i skuffen, under de gamle togbillettene fra interrailturen når du var atten. Og det er da det gjelder. Å fange den. Skrive den ned. Formulere den. Slik at du husker den slik den var, slik at du forstår hvor genial den er når du etter en lang vinter skummer gjennom papirene du har skriblet på når regnet, snøen og mørket har hersket.

Uansett, så stemmer visdomsordet på T-skjorten. Det er bare tankene som er nye. Så vil man være kreativ, nyskapende, original og skape noe unikt må man tenke. Og det er hard jobbing. Å få topplokket til å produsere er ikke noen barnelek eller dans blant kakestykker. Alle som har forsøkt vet. Så får man krysse fingrene og håpe at Den Store Ideen faktisk er unik og ikke bare en simpel kopi av noe du har lest, sett eller hørt.