torsdag 11. januar 2007

De lange nettene

De lange nettene kommer snikende som mørke skygger. Lydløst. Sakte. Legger skyggen seg over tankene, slik at tankene mister retningen og går i ring. Inne i mitt hode. Som en evighetsmaskin maler de rundt. Og rundt. Og rundt. Og lar meg ikke være i fred. Lar meg ikke få synke ned i det ubevisste, tankeløse tomrom som kommer like før søvnen tar tak og trekker meg over til sin side. Når en tanke er på vei bort står neste klar til å kaste seg over meg. Som en sulten ulv, som ikke har fått tankekraft på ukevis, sikler den grådig før den sakte slafser i seg av min hjerne. Fortvilet forsøker jeg å skyve tankene unna. Mens holder jeg en tanke unna sniker en annen seg inn bak min rygg. Snur jeg meg angriper en annen fra den andre siden. Og det er alltid de samme tankene. Faste gjester. Som jeg ikke har invitert. Men som likevel trenger seg på.

Døden. Det forgjengelige livet. Den flyktige lykken. Hvorfor lever jeg? Hvorfor skal jeg dø? Hva skjer da, når alt er over. Hvorfor ble det meg? Hva er meningen? Hvorfor kjennes det så tomt? Så meningsløst? Når alt en dag er over. Når livet brått tar slutt. For alle. Når solen eksploderer. Sluker jorden. Og alle de som er igjen. Etter oss. Eller kommer de svevende inn til oss som levde mens solen ennå var ung. Inn i vår dimensjon. Den evige dimensjonen. Den dimensjonen vi ikke kunne se som fysiske kropper, men som vi likevel håpet fantes. For at alt ikke skulle være meningsløst. Men likevel, hva tjener den til? Den evige dimensjonen? Skal vi sveve rundt i den uten mål og mening? Bare være? Eksistere?

Her? Med henne? Hvorfor nettopp her? Hvorfor henne? Valgte jeg feil? Valgte jeg riktig? Er det noen andre jeg burde valgt i stedet? Bør jeg i det hele tatt velge noen? Er det noen jeg ikke har møtt ennå som kanskje er bedre? Som jeg burde velge, men som jeg ikke kan velge fordi jeg har valgt feil? Eller skal jeg la noen velge meg? Skal jeg la skjebnen avgjøre? Skal jeg fortsette å flyte med? Som en barkbåt som slippes ut i elven, viljeløst flyte omkring, følge strømmen. Passere perfekte kulper i håp om å finne en som er enda bedre. For så å kiles fast mellom to stener i ett lite stryk. Med utsikt til den perfekte kulpen. Uten mulighet for å komme seg løs. Fra stenene og strømmen som holder båten på plass.

Vil jeg ha barn? Med hvem? Hvorfor? Orker jeg? Vil noen ha barn med meg? Vil jeg at et forsvarsløst lite krek skal slippes ut i denne gale verden? Vil jeg ikke at mine gener skal gjøre verden til et bedre sted? Har jeg rett å frata verden mine arveanlegg? Resultatet at mange tusen års utvikling. Som har skapt en unik kombinasjon av egenskaper spesialtilpasset det kaos vi lever i. Et menneske som kommer til å være smartere enn meg, ha enda større muligheter til å gjøre verden til et bedre sted gjennom sitt intellekt og ansvarsfølelse. Eller blir det noe annet? En som er avhengig av hjelp og pleie hele livet. Som mange kommer til å se på som en byrde. Bare fordi de ikke kan se skjønnheten under overflaten. Livsgleden og lykken som gjemmer seg bak fasaden.

Hvorfor skal jeg gå på jobben i morgen? Merker noen om jeg ikke gjør det? Kanskje noen, men ikke mange. Og kommer de til å bry seg? Hvor fort fylles min plass opp? Av noen som er bedre enn meg? Og spiller det egentlig noen rolle hva jeg gjør? Blir verden bedre om jeg gjør jobben min perfekt, ansvarsfullt hver dag, hver uke, hvert år, hele livet? Kommer noen, noen gang, til å se forskjell på en verden med og en verden uten meg? Om universum kunne deles i to identiske parallelle univers, ett med meg og ett uten meg, og vi ventet 50 år, ville man da kunne se noen forskjell? Har det samme effekt som når en sommerfugl flyr fra en blomst til en annen i regnskogen og dette utløser en destruerende skypumpe tusenvis av mil unna? Eller er det ikke mulig å se forskjell om man titter ut over min lille familie. Som forhåpentlig savner meg litt i det universum jeg ikke lenger fantes i…

13 kommentarer:

Jill sa...

Du skriver så fint. Veldig glad i teksten dine og er ofte innom her for å se hva du skriver og tenker på. Takk for mange veldig fine innlegg! Håper på flere.

:-)

Hobbyfilosofen sa...

Takk jill! Ble litt rørt av det du skrev. Jeg håper også på flere innlegg, så vi får krysse fingrene... ;-)

Jill sa...

Krysser fingrene her også :-)

Katrine K sa...

Syns også tekstene dine er fine, og er stadig innom her. Kjenner meg igjen i slike natte-tanker. Det kan hjelpe med et glass rødvin...

Hobbyfilosofen sa...

Takk katrine k. Ett glass rødvin, eller to, var ingen dum ide. Kanskje det løsner litt på tungebåndet også...

Vanja sa...

Hm... stora frågor om livet, universum och faktiskt allting här... det är i sånna här lägen man behöver ta ett steg tillbaka och få överblick... få distans till sig själv, sitt liv och sina handlingar... kanske över ett glas vin som Katrine skriver ;) (eller MED ett glas vin kanske jag ska skriva så det inte blir samma känsla som med GLENN ... ordens betydelse du vet :D

Katrine K sa...

Vanja! Jeg forstår fortsatt ikke hva det ordet betyr...!

Hobbyfilosofen sa...

Eller är det distansen och perspektivet som är problemet. Om man inte kan få denna överblick, kanske man kan leva lycklig som ovetande? Men det blir bättre med rödvin...

Hobbyfilosofen sa...

Katrine, er det Glenn eller Gläns du ikke er med på? Eller er det bare en intern spøk jeg ikke er med på. Glenn er jo ett, litt odde, guttenavn. Hadde en nabo som het det en gang. Han var litt merkelig. Gläns kan oversettes med glimre, skinne, glans, lys eller blankhet, men kan også brukes med overført betydning om personer som utmerker seg, briljerer, viser sin dyktighet og lignende. Det heter kanskje glinse på norsk...

Katrine K sa...

Det er vel egentlig den vitsen, som Vanja henviser til, som jeg aldri helt klarte å forstå...
Hm, -Er du også svensk, du skriver jo og forstår det svenske språket veldig godt..?!

Trassel sa...

Wow. Vackra ord! Och tank för att du länkar till mig, det är fint. :-)

Trassel sa...

...jag menade såklart TACK och inget annat. Det är tidigt på morgonen.

Hobbyfilosofen sa...

Katrine k: Tja, der fikk du noe å lure på... En klurig fråga att reda ut... ;-)

Trassel: Tack så mycket. Trevligt att du hittade hit.