Noen ganger, når jeg kikker opp på stjernene, lurer jeg på hva som finnes bakom. Bakom den siste stjernen i universet. Det siste stoppet før det store intet. En enslig liten stjerne med noen små unnselige planeter som trofast følger sin bane i ring, dag etter dag, natt etter natt. For det kan jo ikke være helt tomt, der, bak den siste stjernen? Eller kan det? Slutter alt der? Brått. Hit men ikke lenger… Nå har du kommet så langt at det ikke er noe mer å finne. Fortsetter du nå kommer du ingen steder. Du blir stående på samme flekken uansett hvor langt du går. Eller kanskje du kommer til den andre siden, som om slutten og begynnelsen er koblet sammen, som en ring? Det må jo være noe der, bakenom stjernen, langt der ute. Selv om universet utvider seg, og vi ikke kan se lenger enn så langt lyset har vandret siden universets fødsel, så må det jo finnes noe universet kan utvide seg i? Selv om det er tomt. Selv om det ikke finnes noe der, så må det jo være noe som er fylt med tomrom. For selv om universet er begrenset, så må det jo være noe som begrenser det? En tynn hinne av ingenting som avgrenser universet mot tomrommet universet utvider seg i. Som en såpeboble som noe sakte og varsomt blåser større og større. Rundt den finnes en tynn hinne, inne i den nesten ingen ting. Utenfor finnes alt annet, men for den som er inne i såpeboblen virker det som en uendelighet av tomrom.
Sånn er det også med tiden. Den kan jo ikke stoppe, kan den? Hva skjer hvis tiden stopper? Og da mener jeg ikke at armbåndsuret har sluttet å tikke eller at du svever på en rosa sky av lykke og du har mistet enhver fornemmelse av tid og sted. Nei, da mener jeg at tiden, Tiden, faktisk stopper. Hva skjer da? Fryses vi fast i vår bevegelse i samme øyeblikk som Tiden stopper? Slutter vi å tenke? Slutter vi å puste? Hva skjer med universet? Nei, jeg får det ikke til å stemme. Tiden kan ikke stoppe. Den må vare evig. Det må alltid være et neste øyeblikk. For hvordan skal det ellers gå? Hvis det ikke er noen fortsettelse. Skal det bare stoppe opp. Som om noen trykker på pauseknappen?
mandag 22. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar