Bloggofobi

Vi trenger ett nytt ord. Har jeg bestemt. Sånn helt uten videre. Stavekontrollen kan si hva den vill, men jeg tror jeg har fått bloggofobi. Bloggofobi er redselen for å skrive masse tull på bloggen. Tull som verken holder målet innholdsmessig eller språklig og som gjør at den tilfeldige leseren raskt hopper videre til neste blogg på lykke og fromme. Bloggofobi er en kombinasjon av prestasjonsangst og skrivesperre samt en liten dash med frykt for å skuffe den eller de få leserne som faktisk av egen fri vilje kommer innom bloggen.

Så søkte jeg på Google. Og oppdaget at jeg ikke var først med dette heller. F! Så irriterende. Å gå fra geni til hermegås på 0,16 sekunder. Så lang tid tok det nemlig for Google å knuse min illusjon om egen kreativitet. Hva F! må man finne på for å være kreativ nå da? Uansett hva svaret er tror jeg denne dagen har passert uten noe nevneverdig kreativt fra min side.

Det interessante var, når noen tross alt har tenkt dette før meg, at det finns minst tre ulike definisjoner av bloggofobi. En som stemmer med min, en som er i nærheten, men ikke treffer helt, og en som betyr noe helt annet.

Den første betydningen finnes på mobilblogg.nu (http://www.mobilblogg.nu/o.o.i.s?id=33&imgid=22256) og lyder ”när mobloggandet blir för mycket för bloggaren och orsakar ångest & rädsla”. Det stemmer jo ganske bra med mitt forslag, selv om frykten ikke er spesifisert nærmere.

Den andre betydningen er hentet fra urbandictionary.com (http://www.urbandictionary.com/define.php?term=blogophobia) og lyder ”Her blogophobia was a kind of online stage fright: what if someone actually READ what she had to say?”. Her er jo rollene byttet om. Det er ikke redselen for å skrive som er problemet, det er redselen for at noen faktisk leser.

Den tredje betydningen av bloggofobi finnes på The Bloggers' Rights Blog (http://rights.journalspace.com/?entryid=1) og betegner bedrifter som er redd for de ansattes blogger og hvilke konsekvenser bloggen kan få for bedriften. Typiske eksempler er jo bedrifter som sparker sine bloggende ansatte.

Ja, ja, så feil kan man ta. Men da er jeg i hvert fall ikke alene om å lide av bloggofobi…